En fortelling om en gründerbedrift. Skrevet av Tommy Thompson.

Etableringen i 2017.

I 2017 gikk jeg og to tidligere kolleger sammen og skapte Steg Norge som en ny ideell non-profit organisasjon innenfor barnevernsfeltet i Norge. Steg Norge ble tuftet på verdiene om åpenhet, trygghet, samskaping og verdsettelse. Fire verdier vi forstod som supplerende i forhold til hverandre, og som vi ønsket å bygge en organisasjon på.

Samtidig stod vi i en tid hvor det var behov for å bringe barnevernsfaget og fosterhjemsarbeidet videre. Barnevernsfeltet er ikke den velferdstjenesten som har vært alt for opptatt av tjenesteinnovasjon. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Sammen med et innovativt styre ble det besluttet å utarbeide en søknad om midler til en Nærings-Ph.d. fra Norges Forskningsråd.

Dette ble gjort, og etter litt over ett års arbeid med søknadsskriving og inngående vurderinger fra Forskningsrådet fikk vi tilsagn om midler. Vi ble den første bedriften innenfor barnevernsfeltet som fikk tilsagn om midler fra Nærings-Ph.d. ordningen.

Jakten etter en akademisk partner.

Etter å ha fått tilsagn inngikk vi en formell samarbeidsavtale med VID Vitenskapelige Høgskole som ønsket å være vår akademiske partner. For en gründerbedrift, med mål om å bidra aktivt med fagutvikling i Norge, var dette stor stas. Som daværende innovasjons- og fagleder gikk jeg i gang med et omfattende arbeid med å skrive søknad om opptak til et av VID sine doktorgradsprogrammer. Søknaden la fokus på å gjøre noe godt for fosterbarn og deres fosterfamilier. Samtidig var det et mål å legge til rette for at dyktige fosterforeldre skulle få anledning til å delta i utviklingen av ny kunnskap innen fosterhjemsomsorgen.

1. august 2019 startet jeg som stipendiat i 75% stilling i vår gründerbedrift. Å være stipendiat betyr at jeg gjennomfører et forskningsprosjekt i egen bedrift i samarbeid med kolleger, ledelse og våre fosterfamilier. Samtidig utgjør det å være stipendiat at jeg følger et utdanningsløp frem mot godkjent forskningskompetanse. Det har hele tiden vært vurdert at det er av stor verdi for bedriften at den tilegner seg forskningskompetanse for å kunne ivareta målet om å være en innovativ organisasjon som bidrar aktivt til fagutvikling.

Virksomhetssammenslåing for fremtiden.

Sommeren 2020 valgte de ansatte og styret i Steg Norge å fusjonere med Diakonhjemmet Omsorg. Vi hadde da, etter en lengre tids prosess, kommet frem til at en virksomhetssammenslåing var til det beste for begge parter for å evne å utvikle barnevernsfeltet i Norge. Våre grunnverdier og syn på tjenesteinnovasjon var sammenfallende, men det viktigst av alt var vår felles holdning og visjon om å gjøre godt for andre.

I skrivende stund har jeg gjennomført en lang rekke dybdeintervjuer med tidligere fosterbarn og fosterforeldre som har opplevd stabilitet i plasseringen. Med det mener jeg at de ikke har opplevd utilsiktet flytting. Stabilitet er det overordnede perspektivet på forskningsprosjektet, og vi har tro på at å jobbe godt med å støtte våre fosterhjem i arbeid med tilpasning og tilknytning i daglig omsorg vil stimulere og styrke relasjonene på måter som kan forebygge utilsiktede flyttinger. Av erfaring vet vi at det kan få store menneskelige konsekvenser for barn, ungdom og voksne å oppleve utilsiktede brudd i fosterhjemsomsorg.

Samskaping med fosterforeldre.

Slike negative konsekvenser tar vi på største alvor, og vi ønsker gjennom siste del av forskningsprosjektet å arbeide spesifikt sammen med våre fosterfamilier for å gi dem ytterligere støtte. Dette er en form for aksjonsforskning hvor det samskapende arbeidet med fosterforeldre utgjør konkrete handlinger (aksjoner), og hvor vi anvender forskningsbaserte metoder for å skape ny kunnskap basert på de erfaringer vi tilegner oss. Den høye graden av samskaping er direkte relatert til våre opprinnelige grunnverdier, og fullt ut forenlig med å være «En nyskaper i tjeneste for vår neste» som er Diakonhjemmets visjon.

Som en moderne tjenesteinnovatør og kunnskapsbedrift utvikler vi oss kontinuerlig. De siste månedene har vi anvendt ny og stimulerende metodikk. En av disse har vært dialogisk autoetnografi. En nysgjerrig og metodisk tilnærming hvor vårt kollegium har utviklet en samforståelse av hvordan begrepet samskaping kan forstås. Dette arbeidet resulterte i at jeg skrev en autoetnografisk artikkel om Samskapende praksiser som er publisert i Metaforum (2019), fagbladet til Norsk forening for familieterapi. Interessert lesere kan lese artikkelen i sin helhet her: https://www.slideshare.net/Stegnorge/samskapende-praksiser