I forbindelse med at vi fra høsten starter opp vårt eget forsknings- og utviklingsprosjekt innen fosterhjemsomsorgen fikk jeg i dag anledning til å drøfte prosjektet vårt med psykologspesialist Bente Nilsen.

Nilsen har lang erfaring i å følge opp og veilede fosterforeldre til barn og unge som er plassert i fosterhjem. Hun har også lang erfaring i terapeutisk behandling til barn og unge som lever med livserfaringer etter neglekt, grov omsorgssvikt, misbruk og mishandling. Dagens drøfting handlet blant annet om hvordan vi skal forstå og forholde oss til begrepet tilknytning. Begrepet brukes i bred forstand innenfor barnevernsfeltet i dag. Noe som også gjør det utfordrende og forstå hva begrepet egentlig betyr. Bente Nilsen gav en god innføring og forståelse i at det per i dag er flere forskjellige måter å forstå tilknytning. Felles for alle tilnærminger er at de bygger på arbeidene til Bowlby og Ainsworth. Senere har Mary Main og Pat Crittenden utviklet to ulike modeller for hvordan tilknytning kan forstås. Crittenden har utviklet det som kalles Dynamisk Modningsmodell (DMM). I denne forståelsen legges det til grunn at barn og unge har med seg ulike strategier som gir seg utslag gjennom atferd når vedkommende blir utsatt for stress. Samtidig legger den til grunn at hvert enkelt individ tilpasser seg sine omgivelser til enhver tid. Derfor kan det være mer korrekt å snakke om tilpasning fremfor tilknytning for barn og unge som flytter inn i fosterhjem hos ukjente mennesker.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger på at vårt prosjekt vil være nyttig i å utvikle ny kunnskap om hvordan fosterforeldre kan legge til rette for at barn og unge som flytter inn hos ukjente fosterforeldre evner å tilpasse seg sin nye livssituasjon på en funksjonell måte. Disse barna og ungdommene har med seg livserfaringer som trenger bevissthet, kunnskap og tilpasning fra fosterforeldrenes side.

Tusen takk til Bente Nilsen for lån av hennes tid, og for at hun ønsket å dele av sin kunnskap slik at vi kan utvikle prosjektet vårt videre.